Hva rosacea er — og ikke er
Rosacea er en kronisk betennelsestilstand i ansiktshuden, med sensitiv hud og anfall av rødme som kan bli varig. Den er ikke noe du har påført deg selv — men noen ting kan utløse anfallene, som sol, alkohol, sterk mat og temperatursvingninger. Hva som trigger akkurat deg, er en del av det legen hjelper deg å kartlegge.
Hva legen gjør for deg
Først skiller legen rosacea fra det som ligner — akne har hudormer, rosacea har det aldri. Så vurderes hvilken type du har, for knopper og rødme behandles ulikt: de betente knoppene responderer godt på reseptbehandling, mens vedvarende rødme og synlige kar krever andre verktøy — og der er legen ærlig om hva som finnes, inkludert laser-sporet hos hudlege. Har øynene blitt med i bildet, tas det på alvor i samme svar.
Dette skal en annen vei
- Øyesmerter eller påvirket syn — øyelege først, be fastlegen om rask henvisning
- Under 18 år — vurderes hos fastlege
Ved akutte symptomer: Ring 113. Legevakt: 116 117.
Ofte stilte spørsmål
Er det rosacea eller akne?
Hudormene avgjør: bare akne har dem. Rosacea sitter dessuten midt i ansiktet — kinn, nese, panne — mens huden rundt munn og øyne er normal. Usikker? Se guiden «Utslett i ansiktet — hva er det?» — eller la legen avgjøre på bildene dine.
Blir jeg helt kvitt rødmen?
Knoppene responderer vanligvis godt på behandling. Vedvarende rødme og synlige kar er vanskeligere — der er laser eller IPL hos hudlege ofte det som virker, og legen sier ærlig ifra hvis det er ditt spor.
Kommer det av alkohol?
Nei — rosacea er ikke noe du har drukket deg til. Men alkohol kan utløse anfall med rødme hos mange, akkurat som varm drikke, krydret mat og sol. Det er trigger, ikke årsak.
Kan jeg bruke kortisonkrem på det?
Nei — kortison forverrer rosacea og skal ikke brukes. Det er en av grunnene til å få diagnosen riktig før du smører noe som helst.
Hva koster det?
349 kr for konsultasjonen — 0 kr hvis legen ikke kan hjelpe deg. Eventuelle medisiner betaler du selv på apoteket.
Kilder og retningslinjer
Innholdet bygger på norske retningslinjer og oppslagsverk: Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer, Felleskatalogen, Norsk Helseinformatikk (NHI) og Folkehelseinstituttet. Ved tvil gjelder alltid vurderingen fra legen som behandler deg.