Er det i det hele tatt kjønnsvorter?
Dette er det vanligste spørsmålet — og grunnen til at vurderingen er verdt noe. Underlivet har flere helt normale strukturer som ligner kjønnsvorter til forveksling. De er ikke smittsomme, de er ikke en sykdom, og de skal ikke behandles: å behandle dem gjør vondt, kan gi arr og i verste fall varige plager. Nettopp derfor er bildene obligatoriske hos oss. Legen ser på dem og gir deg et tydelig svar begge veier — hva dette er, og like viktig, hva det ikke er. Et svar som sier «dette er normalt, la det være» er et fullverdig svar.
Det som ligner, men ikke er det
Et par av de vanligste forvekslingene er normale varianter av helt frisk hud. De har sine egne kjennetegn, og en erfaren lege skiller dem fra vorter på gode bilder — hvilke de er, og hva som avslører dem, er en del av vurderingen du betaler for. Det viktigste å vite på forhånd er dette: ikke behandle noe som helst før du vet hva det er. Reseptfrie vortemidler for hender og føtter skal aldri brukes i underlivet, og å behandle en normal struktur kan gi arr som aldri skulle vært der.
Hva HPV egentlig er
Den vanligste misforståelsen er at «HPV» er ett virus. Det finnes over 200 typer. Rundt 40 smitter seksuelt, under 20 kan gi kreft, og to av dem — type 6 og 11 — står for ni av ti kjønnsvorter. Disse to er ikke blant dem som gir kreft. Over 70 prosent av befolkningen får genital HPV i løpet av livet, og over 90 prosent av infeksjonene klarner av seg selv i løpet av et halvt til halvannet år. De aller fleste merker aldri noe. Har du livmorhals, følger du Livmorhalsprogrammet fra 25 år som alle andre — fordi du har livmorhals, ikke fordi du har hatt vorter.
Behandlingen som faktisk finnes i Norge
Her er noe det er verdt å vite: væsken som tidligere ble pensles på vortene, ble tatt av det norske markedet i september 2025. Den finnes ikke lenger på apotek. Flere nettleger skriver den fortsatt ut, og pasienten oppdager det først i apotekskranken. Vi skriver det ene preparatet som er igjen — en krem du bruker selv hjemme. Nøyaktig hvor ofte du smører, hvor lenge kremen skal sitte på, hvor lenge kuren varer og hva du gjør når huden reagerer — det får du skriftlig fra legen sammen med resepten, tilpasset hvor vortene sitter og hvor mange de er.
Det du må være forberedt på
Huden blir rød, tørr, sår og kløende der du smører. Det kan komme allerede etter noen få ganger, og det kan bli ganske kraftig. Det er ikke et tegn på at noe er galt — kremen virker ved å få immunforsvaret til å angripe viruset i huden, og den reaksjonen er behandlingen. Den pleier å gi seg én til to uker etter oppstart. De aller fleste som ikke lykkes med denne kremen, er de som slutter her, uten å ha visst at det kom til å skje. Derfor står det så tydelig: kremen kan også svekke kondom og pessar, så den skal vaskes av før sex, og du bør ikke barbere området — små sår sprer vortene.
Slik tar du bildene legen trenger
- Ett oversiktsbilde som viser hvor på kroppen forandringene sitter, og ett nærbilde av det stedet som er tydeligst
- Godt dagslys. Blits rett på gir hvite flekker som skjuler nettopp det legen skal se
- Legg en fingertupp eller en mynt ved siden av, så ser legen størrelsen
- Er huden i en fold, strekk den forsiktig ut før du tar bildet
- Sjekk at bildet er skarpt før du sender det — er det for uskarpt til å vurdere, sier legen fra, og du betaler ingenting
Til fysisk undersøkelse i stedet
- Det blør, eller det er et åpent sår eller en skorpe
- En av dem kjennes hard og sitter fast i huden når du beveger den
- En eller flere er mørke eller brunlige
- Noe har vokst raskt eller endret farge, form eller størrelse
- Det er én stor enkeltstående kul, ikke flere små
- Utslett på kroppen, håndflatene eller fotsålene, hovne lymfeknuter, uvanlig slitenhet eller flekkvis hårtap
- Vorter i skjeden, ved livmorhalsen, i urinrøret eller inne i endetarmen
- Nedsatt immunforsvar, graviditet, eller alder over 50 år
Ved akutte symptomer: Ring 113. Legevakt: 116 117.
Ofte stilte spørsmål
Er dette kjønnsvorter, eller er det noe helt vanlig?
Det er nettopp dette vurderingen svarer på. De fleste nupper i underlivet er ikke kjønnsvorter — flere av de vanligste er normale strukturer huden har, som verken smitter eller skal behandles. Å skille dem fra vorter er vanskelig å gjøre selv, og å behandle noe normalt kan gi arr og varige plager. Legen ser på bildene dine og gir deg et tydelig svar begge veier: enten hva vi gjør med vortene, eller beskjeden om at dette er normalt og skal ligge i fred.
Hvem har smittet meg — har partneren min vært utro?
Nei, det kan du ikke slutte av dette. Viruset kan ligge i kroppen i månedsvis eller år før det gir synlige vorter, og et nytt utbrudd kan være noe gammelt som blusser opp igjen. Norske fagkilder sier det rett ut: nyoppståtte vorter hos en person i et stabilt forhold behøver ikke bety utroskap. Det er ikke mulig å regne seg tilbake til hvem eller når — og det er heller ikke verdt å prøve.
Blir det kreft av dette?
Nei. Den vanligste misforståelsen er at «HPV» er ett virus. Det finnes over 200 typer. Rundt 40 smitter seksuelt, under 20 kan gi kreft, og to av dem — type 6 og 11 — står for ni av ti kjønnsvorter. De to er ikke blant dem som gir kreft. Har du livmorhals, følger du Livmorhalsprogrammet fra 25 år som alle andre — fordi du har livmorhals, ikke fordi du har hatt vorter.
Hvordan blir jeg kvitt dem for godt — de kommer jo bare tilbake?
Skillet som hjelper: behandlingen fjerner vortene, mens viruset er immunforsvarets jobb, og den tar tid. Rundt to til tre av ti får tilbakefall etter en hvilken som helst behandling, oftest de første tre månedene. Det betyr ikke at noe har gått galt. På sikt blir praktisk talt alle kvitt dem.
Går de bort av seg selv hvis jeg ikke gjør noe?
Ofte, ja — men det kan ta lang tid, fra måneder til år, og noen får dem ikke bort uten behandling. Å la være er et fullt gyldig valg. Grunnen til å behandle er plagene: kløe, at de er i veien, eller at de tynger deg. Ikke fare, og ikke smittevern — behandling er ikke dokumentert å redusere risikoen for å smitte en partner.
Må jeg fortelle det til partneren min?
Du har ingen lovpålagt plikt. Kjønnsvorter er ikke omfattet av smittevernloven. Mange velger å si det til en fast partner, og det er et fint valg — men det er et valg. Har du fast partner, er hen dessuten mest sannsynlig allerede smittet, og en partner uten synlige vorter skal verken behandles eller testes for HPV.
Kan jeg ha fått det uten sex — av fingre, hender eller sexleketøy?
Ja, viruset smitter ved hud-mot-hud-kontakt, så det er mulig å bli smittet uten samleie. Men vanlige vorter på fingre og føtter skyldes andre virustyper enn dem som gir kjønnsvorter — en vorte på hånden er ikke det samme viruset. Toalettseter smitter ikke. Barbering smitter heller ikke, men kan spre vorter du allerede har, via små sår.
Er jeg fortsatt smittsom når vortene er borte?
Smitte forekommer sjelden mer enn et halvt år etter at alle synlige vorter er borte. Men vi kan ikke love deg at viruset er helt ute av kroppen — det finnes ingen prøve som viser det, og hvor lenge det kan ligge igjen er faktisk ikke kjent.
Kan vi ha sex nå?
Ja. Frykten for at dere smitter hverandre fram og tilbake i det uendelige er utbredt og ubegrunnet — har dere vært sammen en stund, er dere allerede utsatt for det samme viruset. Kondom gir en viss beskyttelse, men ikke full, fordi viruset også sitter på hud kondomet ikke dekker. Bruker du behandlingskremen, må den vaskes av før sex, og du bør bruke annen prevensjon enn kondom eller pessar under kuren — kremen kan svekke dem.
Har jeg nytte av HPV-vaksinen nå som jeg allerede har fått vorter?
Den fjerner ikke vortene du har — det er undersøkt, og den virker ikke som behandling. Men den beskytter mot andre virustyper du sannsynligvis ikke har fått ennå, inkludert dem som kan gi kreft. Merk at vaksinen som gis i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2017 ikke beskytter mot typene som gir kjønnsvorter — bare jenter vaksinert mellom 2009 og 2017 fikk en som gjorde det, og gutter i samme periode fikk ingen. Vaksinen må betales selv.
Jeg har brukt Condyline eller Wartec før — kan jeg få det igjen?
Nei — begge (virkestoffet podofyllotoksin) ble avregistrert i Norge 19. september 2025 og finnes ikke lenger på apotek. Det betyr ikke at du står uten alternativ: det finnes fortsatt reseptbelagt behandling du gjennomfører hjemme, og legen forklarer bruken i svaret sitt.
Kilder og retningslinjer
Innholdet bygger på norske retningslinjer og oppslagsverk: Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer, Felleskatalogen, Norsk Helseinformatikk (NHI) og Folkehelseinstituttet. Ved tvil gjelder alltid vurderingen fra legen som behandler deg.